På leit etter forklaring på livets opphav

Fra 'Signature in the cell' kap 15: (S.C.Meyer; Harper One)

Vi vil nå nærme oss den årsaken som synes ha best grunnlag i saken om livets opprinnelse. Vi vil bruke en metode sammenlignbar med den som brukes i kriminalsaker, der vi ser etter:
i) Er den foreslåtte grunnen/personen i stand til å framskaffe resultatet.
ii) Er det mulighet for at det kunne skjedd slik, eller foreligger et alibi (utelukkelsesgrunn)?
iii) Er det bevis for at siktede/årsaken var tilstede på åstedet?
iv) Hvilket scenario forklarer best de relevante fakta?
v) Hvilken hypotese er det som best forklarer bevisene/tegnene?

Bilde 1. Detektiv på sporet

Celle-proteinNå var ikke historiske forskere til stede på 'åstedet' da liv ble til. Det var ingen vitner til begivenheten eller dens årsaker. Sporene som legges igjen på 'åstedet' som indirekte bevis, er det vi har å gå etter. Nå kan selvsagt en begivenhet stamme fra flere årsaker, og dermed må en være forsiktig med bombastiske utsagn. For å hjelpe seg i slike saker, brukes en hypotese om multiple, konkurrerende hypoteser. En prøver ut fra disse å slutte seg fram til den årsaken som best passer til relevante fakta.

Mer spesifikt blir en metode som går under navnet 'retrospektiv årsaks analyse' benyttet. Denne er benyttet av bl.a. Darwin for å identifisere fortidige årsaker og når en bestemt historisk vitenskapelig forklaring gjelder for å være den beste. Når en skal forklare noe, er det en fordel at en vet mest mulig om det en skal forklare. Hva slags effekter eller 'bevis' er det vi har å gjøre med i vårt tilfelle om livets opprinnelse? Vi har allerede nevnt informasjon. Men det er nødvendig å være tydeligere. Informasjonen i celler er ikke bare omfattende og kompleks, den er også funksjons-spesifikk. Vi skal se på hvilke scenario som passer best av: tilfeldighet, tilfeldighet/lovmessighet og intelligens.

Å bestemme hvilken som er den beste blant flere mulige årsaksforklaringer, knyttes særlig til deres forklaringsevne. Fra en liste med potensielle forklaringer, må en prøve eliminere ufullstendige forklaringer. En må undersøke konkurrerende forklaringer, og bestemme deres evt. årsakstilstrekkelighet. En henviser til årsaker som er i virksomhet i nåtiden, og ender muligens opp med den en eneste forklaring, som da er den beste forklaringen. Siden metoden ('retrospektiv årsaks analyse') ikke setter noe forbud mot å komme med hypoteser, må i det minste intelligent design vurderes som en mulig forklaring. Siden metoden er benyttet av bl.a. Darwin, bør det også kunne godtas for ID.

Bilde 2. Hva forklarer best?

Med intelligent design (ID) menes det frie valget til en bevisst, intelligent agent eller person for å effektuere et bestemt mål eller sluttresultat. Siden intelligente agenter daglig utfører dette ønskede resultatet, er det en årsak til stede i nåtiden og har makt til å gi ønsket resultat (kompleks, spesifikk informasjon). For å etablere en årsak som den beste, må årsaken være til stede i aktuelt tidsrom og at det er et fravær av andre mulige årsaker. Det må være den eneste kjente årsaken til det aktuelle resultatet. Det er også forskjell på om det er tenkelig at andre årsaker kan forårsake det samme og at de faktisk har kunnet gjøre det. F.eks. i hulemalerier kan det fantaseres at streker er blitt til på veggene ved at harde steiner skraper på veggene i takt med isens bevegelser. Men om en ser at mønsteret er et sammenhengende hele, som gir innsikt i mennesker situasjon -slutter en vanligvis at mennesker med intelligens står bak, uten krav til ytterligere bevisbyrde.

Bilde 3. Slikt blir ikke til av seg selv

Grunner til at intelligent design er den beste forklaringen på biologisk liv:

1. Det finnes ingen annen årsaks-tilstrekkelig forklaring

I boka Signature in the cell kap 8-14 gås grundig gjennom de tre gjensidig utelukkende forklaringene: a) tilfeldighet b) lovmessighet c) tilfeldighet og lovmessighet. Vi henviser interesserte lesere dit, og nevner bare resultatene her. Når det gjelder lovmessighet, så viser det seg at naturlovene, forskriftsmessig, beskriver høyst regulære mønstre, ikke den aperiodiske, kompleksiteten i biologisk kode. Metodene som bygget på tilfeldighet strandet på en iboende begrensning i mulige utfallsrom, begrenset av universets levetid og masse. En havnet på én sjanse i forhold til 10 opphøyd i 40.000 for at liv, slik vi kjenner det på jorda, skulle oppstå tilfeldig. Matematikere kan fortelle at det aldri vil kunne skje i universets levetid. (Se 'Kunne liv oppstått tilfeldig?' -lenger ned i denne bloggen.)

Teorier som kombinerer sjanse og tilfeldighet møter et analogt dilemma. Siden lovmessige prosesser ikke generer ny informasjon i form av DNA, så hviler disse modellene på tilfeldighet i så måte. Enten feiler de foreslåtte modellene fordi molekylene de tar utgangspunkt i, er for små til å utføre biologisk signifikante funksjoner, f.eks. tredimensjonal folding -nødvendig for biologisk liv. Eller så inneholder scenariet komplekse små molekyler, som krever spesifikk arrangement av informasjon. I så fall forskyves bare problemet et skritt utover. Det var heller ikke noe i DNA-molekylets kjemi eller fysikk som pekte mot informasjonskilden. Som et godt sannhetsvitne i denne sammenheng, anføres Richard Dawkins som i 2008 hevdet at 'ingen vet' hvordan livet oppsto første gangen (Fra Ben Steins avslutningsintervju med R. Dawkins i filmen: Expelled, no Intellgience allowed.)

2) Eksperimenter bekrefter årsakstilstrekkeligheten til ID

Bilde 4. 3-D struktur bestemmes ut fra DNA-kode

Et interessant fenomen viste seg i data-animasjoner som i utgangspunktet skulle vise at informasjon kan oppstå tilfeldig. Disse resulterer bare i suksess om programmeren manipulerer inndata eller målstyrer utdata tilstrekkelig, samt legger inn avviksmål i forhold til ønsket resultat i iterasjonene underveis. Lærdommen fra disse eksperimentene kunne være: Bevissthet eller intelligens kan produsere relevante strukturer og former for informasjon. Men uten noen intelligens involvert, ble lite eller ingenting dannet. Eksperimenter som forsøkte syntetisere biologisk relevante substanser har etablert styrken til ID. At eksperimentene forsøkte hardt å påvise det motsatte, motvirker effekten av evt. systematiske avvik i forsøkene.

3) ID er eneste kjente grunn for spesifikk informasjon

Siden ingen av de andre forsøkene, prebiotiske simuleringer, evolusjonære algoritmer eller ved RNA-engineering, lykkes i å generere informasjon uten bruk av intelligens så styrker dette saken til ID. Ikke-styrte materialistiske årsaker har ikke demonstrert evne til å fremskaffe signifikante mengder av spesifikk informasjon. Det er kun ved hjelp av intelligente-agenter at en er i stand til å danne store mengder med spesifikk informasjon fra et ikke-levende stadium.

Men er det mulig å påvise at det fantes noen form for intelligens til stede da livet oppsto? Der er det nødvendig å gå gjennom alle mulige alternativer og vise at bare én av forklaringene, den som omfatter intelligens, har demonstrert evnen til å produsere kompleks, spesifikk informasjon. Om en slik kan ende opp i kun én mulig tilstrekkelig forklaring, så møter kandidaten automatisk årsakskravet, gitt at livet er her.

Bilde 5. Eks. på cellulært informasjonssystem

Det gjelder generelt: om en etter grundige undersøkelser kan påvise at det kun eksisterer én årsak med evne til å produsere en gitt effekt, så kan granskere slutte tilbake til denne unike, tilstrekkelige årsaken ut fra effekten den produserer. Av denne grunn vil den spesfikke informasjonen i ei celle etablere eksistensen av og tidligere virkninger av, intelligent aktivitet ved livets opphav. Erfaring viser at store mengder av kompleks, spesifikk informasjon kan komme fra en intelligent kilde (person eller agent). Siden intelligens er den eneste (se kap 8-14 i boka) kjente kilden til spesifikk informasjon, fra ikke-biologiske kilder, så kan en slutte tilbake fra informasjonsrike sekvenser (endog i de enkleste organismer) til nærværet av og handlinger til, en tidligere designende intelligens.

Dette gjelder selv om det ikke er mulig direkte å observere aktiviteten eller nærværet til denne formende intelligensen. Det er fordi både erfaring og eksperimenter bekrefter intelligens som en nødvendig betingelse og årsak til informasjon. Dermed kan en bruke en informasjonsrik virkning for å slutte tilbake til en intelligens. NASA leting etter utenomjordisk intelligens forutsetter at enhver spesifisert informasjon i elektromagnetiske signaler, ville indikere en intelligent kilde. Om ikke de har funnet noe, så har molekylær-biologer identifsert informasjonsrike sekvenser og systemer i cellen. Ut fra samme logikk skulle det borge for eksistensen til en (evt. tidligere) intelligent årsak til den virkningen.

Oppsummering: Vi har prøvd bestemme hvilken forklaring som er den beste blant flere mulige årsaksforklaringer. Fra en liste med potensielle forklaringer, har vi prøvd å eliminere ufullstendige forklaringer. Konkurrerende forklaringer er undersøkt, og deres manglende årsakstilstrekkelighet påvist. Vi henviser til årsaker som er i virksomhet i nåtiden, og har endt opp med den eneste kjente forklaring, som da også er den beste forklaringen. Siden metoden ('retrospektiv årsaks analyse') er benyttet av bl.a. Darwin, ville å nekte den i bruk i forbindelse med intelligent design (ID) være å gjøre darwinismen ikke-falsifiserbar. Det vil i så fall stride mot prinsipp for naturvitenskap, og føre til at forskningssirkelen brytes. Det er just det ID-motstandere påstår at ID vil ha som konsekvens. I den sammenheng kan en derimot i prinsippet 'bare' finne en bedre forklaring, til å avløse ID som den beste forklaring på livets opphav.

Kilder:

Meyer, "Of Clues and Causes", kap.4-5, s.77-140

Meyer, "The Explanatory Power of Design"; "DNA by Design"; "DNA and Other Design"; "DNA and the Origin of Life."

Paul og Joyce, "A Self-Replicating Ligase Ribozyme."

Peirce. Collected Papers, 2:375, "Abduction and Induction"

Polani, "Life Transcending Physics and Chemistry," spes. s. 64

Scriven, "Causes, Connections and Conditions in History," 249-250

Sober, Reconstructing the Past, 1-5

Thaxton, Bradley og Olsen, The Myestery of Lifes Origin, vi, 42-172, 184

Yockey, Information Theory and Molecular Biology, s.259-293.

Whewell, The Philosophy of the Inductive Sciences, 2.utg, 1:24-25; 78-80

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund